Som oftest husker jeg alle mine drømmer om natten. Jeg husker farger, følelser, steder, mennesker, former og klær. Jeg var flink til å skrive ned drømmene mine før i en drømmebok, men så har det gått en tid hvor jeg har "glemt" å bruke tid på drømmene mine. Tenk at vi bruker omtrent halve livet i ulike drømmer! Det vil si at vi er mennesker som bruker et liv i en "virkelig, materalistisk verden" og et liv i en verden med symboler, merkelige vesner, figurer og hvor materiet mennesket ikke er det som er viktig, men det det som foregår inni oss av prosesser...
Jeg skal veldig snart kjøpe meg en ny drømmebok, jeg vil ikke "sove" vekk mine drømmer, men ta vare på dem og bli bedre kjent med dem. For meg er de og åndelige opplevelser som gir meg påminnelse om Guds eksistens og nærvær. Gud er tydeligere for meg i mine drømmer, da kan jeg høre stemmen hans på forunderlig vis.
Håper jeg kan være med å vekke til livet et glemt språk..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar